Sykling er en aktivitet i sterk vekst. Flere og flere oppdager sykkelens fortreffelighet. For de som har holdt på en stund er det mange erfaringer som er selvfølgelige og man ikke tenker så mye over. Problemet er kanskje for deg som beveger deg ut på ditt første ritt eller tar dine første treningsturer i nærmiljøet. Så derfor kommer det her noen få grunnleggende tips.
Nå når temperaturen blir bedre og bedre og vintertøyet skal av, bør helst høvelen være brukt på bena. Man stiller ikke opp med hårete ben. Jo, man kan jo det, men da vil det nok høres i feltet. "Cowboy". Og når det gjelder sokker kan du forsåvidt bruke det du vil, men de samme ropene i feltet. "Cowboy" vil du nok høre om du stiller med tennis sokker og eller lange "skistrømper". Disse tingene er nok viktig, men ikke for prestasjonene. Da er det heller bedre å fokusere på:
Tråkkfrekvens: Er det antall omdreininger en rytter gjør med pedalene per tidsenhet. Tråkkfrekvens måles som regel i omdreininger per minutt. Og det er ingen absolutte sannheter på det som er det ideelle. Noen har hurtigere frekvens enn andre. Lance Armstrong har meget hurtig frekvens, mens Jan Ulrich hadde lavere. Men allikevel gikk bena relativt fort rundt. De beste temposyklister i verden ligger gjerne på fra 104 til 112 tråkk per minutt. Banesyklister kan ligge fra 120 til 140. Og for å klare å ligge på høy frekvens er det viktig at man klarer å ha jevnt trykk på pedalene i hele omdreiningen. Det handler om god teknikk. Det er viktig å ha fokus på riktig tråkk teknikk på hver økt. Ikke trampe, men trå. Ved å ha høy frekvens går blodgjennomstrømningen bedre. Og en annen ting er om du ikke har evnen til høy frekvens, så sliter du når farten blir ekstra høy og du ikke har flere gir å gå på.
Gjennom å kjøre for tunge gir klemmes de små blodårene mer sammen, og blod med oksygen ikke når ut til musklene. Vi får da melkesyre opphopning. Med lettere gir vi også mindre slitasje på sener, ledd og muskulatur.
