Det er mandag morgen, og jeg springer ut døren for å rekke bussen. Det er ikke langt ned, men nok til at jeg er dønn stiv og full av melkesyre. Jeg puster som en Hval. (Jeg vet det jo så godt. Jeg har fått innbytter puls) Naboen står der allerede og sutter på en røyk. Ikke er han anpusten heller. Hva har han gjort som ikke jeg har gjort? Litt spøkefullt sier han " går ikke du på sånn der treningssenter a"? Jo, sier jeg................... Rekker ikke å si mer før bussen kommer. Naboen spretter inn i bussen, mens jeg fortsatt er dønn stiv. Og trinnet inn på bussen må jo være alt for høyt.






I dag er Sjef helt sprengt på kaker, kaffe og andre søtsaker.








